Utroskap. Skam. Kanskje har du kjent deg ensom i forholdet ditt over lang tid. Kanskje har du savnet nærhet, respekt eller følelsen av å bli sett. Hva skjer når du plutselig får oppmerksomhet fra en kollega eller en barndomsvenn, oppmerksomhet som du nesten har glemt kunne eksistere fordi du ikke har kjent på det på så lenge?
Utroskap er en av mange måter mennesker kan agere på når de kjenner seg fremmede i sine egne relasjoner. Andre blir kalde ovenfor den de er sammen med, trekker seg unna, eller klager over trivielle ting som partneren gjør galt. Alt dette kan være symptomer på noe som gradvis har bygget seg opp mellom to mennesker, og som over tid øker distansen mellom dem.
Når avstanden har vokst over tid
Når man ser tilbake er det ofte fristende å lete etter ett øyeblikk hvor alt gikk galt. Men for de fleste finnes ikke et slikt øyeblikk. Det er snarere summen av mange små valg, mange ting man ikke sa, mange ting man ikke tok tak i, og følelser man forsøkte å legge lokk på. Først i ettertid blir mønsteret synlig.
På veien kan man kjenne at man har blitt en annen versjon av seg selv, en dårligere utgave om du vil. Man kjenner kanskje at man egentlig ikke kan stå inne for det man gjør. Kanskje tar man seg selv i å kjefte på partner over småting, kritisere partner for feil de gjør eller for den de er. Kanskje hører du deg selv irritere deg over hvordan oppvaskmaskinen er fylt, selv om du egentlig vet at irritasjonen handler om noe helt annet. Eller kanskje finner du mer mening i andre relasjoner enn den du selv befinner deg i. Over tid kan disse handlingene føre til langvarig skam, fordi man innerst inne vet at man sårer et annet menneske. Man gjør mer skade enn nytte, og man vet at den andre ikke fortjener det.
Når skam blir selvkritikk
Enkelte som har kommet dit blir svært dyktige på å kritisere seg selv. De kan gå rundt med tanker som: «Hva er galt med meg?», «Hvordan kunne jeg gjøre dette?» eller «Jeg fortjener ikke at noen er glad i meg». Når disse tankene blir regjerende i ens eget sinn kan de skape en følelse av utilstrekkelighet, og påvirke selvopplevelsen – hvordan man ser seg selv når man ser i speilet.
Hva skjer når du kjenner på en skamfølelse som setter seg i kroppen, og nærmest blir en kronisk tilstand i ditt indre? Skammen i seg selv er kompleks. Den gjør at vi ikke har lyst til å dele den med noen andre. Det verste som kan skje er at vi blir avkledd foran de vi er glad i. At de skal se den personen vi har begynt å tro at vi er.
Når skammen får nok plass kan den overbevise oss om at vi er grunnleggende dårlige mennesker. At det vi har gjort sier alt om hvem vi er. At vi ikke fortjener forståelse, tilgivelse eller nærhet.
Å forstå uten å bortforklare
Mange går årevis uten å søke hjelp for slike tanker. Man fungerer, kanskje ikke optimalt, men man klarer å forholde seg til dagligdagse rutiner. Man kan glemme seg vekk i arbeid, eller få avkobling gjennom tv-serier med rollemodeller man opplever som bedre mennesker enn en selv. Og kanskje drømmer man om å en gang føle seg bedre. Men det er en fjern drøm, fordi man innerst inne tenker at man ikke fortjener det.
Det trenger ikke å være slik. Det vi har gjort sier ikke nødvendigvis alt om hvem vi er som mennesker. Gjennom samtaler kan man finne nyanser som leder til bedre selvinnsikt, forståelse og kanskje man over tid kan finne kraft til å kunne tilgi seg selv.
Veien videre
Å leve med selvhat er ikke et reelt eller ønskelig alternativ. Veien videre er sjelden enkel. Det handler ikke om å ta en pille og våkne opp som et nytt menneske dagen etter. For mange handler det heller om å våge å se på det som er vanskelig, forstå hvordan man havnet der man havnet, og gradvis begynne å bygge et annet forhold til seg selv.
Slikt arbeid tar tid. Men når man først begynner å forstå seg selv på en ny måte, kan endringene ofte bli både dype og varige.