Når følelsen av ikke å være god nok blir en del av hverdagen
Mange som strever med lav selvfølelse beskriver at de vurderer seg selv med en hardere målestokk enn de ville brukt på andre. Ikke nødvendigvis fordi andre sier at de ikke er gode nok, men fordi det er slik de etter hvert har begynt å se seg selv.
De kan få ros på jobb, bli satt pris på av venner eller ha mennesker rundt seg som er glade i dem. Likevel kan det være vanskelig å tro på. Positive erfaringer fester seg ikke alltid, mens feil, mangler og nederlag kan få langt større plass.
De fleste av oss tviler på oss selv fra tid til annen. Vi kan kjenne oss usikre i nye situasjoner, bli skuffet over egne feil, eller sammenligne oss med andre og føle at vi kommer til kort. Slike opplevelser er en naturlig del av det å være menneske.
For noen blir imidlertid følelsen av ikke å være god nok mer enn noe som dukker opp av og til. Den blir en vedvarende måte å se seg selv på. Egne prestasjoner forklares bort, ros kjennes uvant eller ufortjent, og den indre målestokken ligger nesten alltid litt utenfor rekkevidde.
Lav selvfølelse handler ikke nødvendigvis om hvordan livet ser ut på utsiden. Mange som strever med selvfølelsen fungerer godt på jobb, tar ansvar for andre og fremstår som ressurssterke mennesker. Likevel kan de bære på en indre opplevelse av at de ikke strekker til, ikke er interessante nok, eller ikke fortjener den plassen de tar.
Mange beskriver også en form for skam, ikke nødvendigvis over noe de har gjort, men over hvem de opplever at de er.
Hvordan lav selvfølelse kan komme til uttrykk
Lav selvfølelse kan vise seg forskjellig fra person til person. Hos noen kommer det først og fremst til uttrykk som sterk selvkritikk. Den indre stemmen kan være langt hardere enn det man noen gang ville vært mot andre mennesker. Små feil blir tolket som bevis på at man ikke er god nok, mens egne styrker lett blir oversett.
Hos andre blir det tydeligere i relasjoner. Man kan bli opptatt av hva andre tenker, redd for å bli avvist, eller ha vansker med å tro at andre faktisk ønsker å være sammen med en. Noen tilpasser seg mye for å bli likt, mens andre trekker seg unna for å unngå å bli skuffet.
Lav selvfølelse kan også henge sammen med prestasjon. Man setter høye krav til seg selv og opplever at egen verdi avhenger av hvor godt man lykkes. Da kan følelsen av å være bra nok bli noe som stadig må bevises på nytt.
En del strekker seg svært langt i arbeidssammenheng. De sier ja til for mye, tar ansvar for andre og prøver å unngå å skuffe både seg selv og omgivelsene. For noen blir dette en måte å håndtere usikkerheten på, men over tid kan det gjøre at man stadig må løpe fortere for å opprettholde følelsen av å være god nok.
Når selvfølelsen i stor grad blir knyttet til prestasjon, ansvar og det å ikke skuffe andre, kan det over tid også bidra til stress og utbrenthet.
Hvor kommer lav selvfølelse fra?
Det finnes sjelden en enkel forklaring. For noen handler det om erfaringer fra oppveksten. Kanskje fikk man lite bekreftelse, opplevde mye kritikk, eller lærte tidlig at egne behov ikke var så viktige. For andre kan vanskelige relasjoner, mobbing, utenforskap eller belastende livshendelser ha satt spor.
Noen har vokst opp med høye krav, og har opplevd at prestasjoner fikk langt mer oppmerksomhet enn følelser, behov eller hvem de var som person.
Lav selvfølelse utvikles ofte gradvis over tid. Gjennom erfaringene vi gjør oss, skaper vi forestillinger om hvem vi er og hvilken plass vi har blant andre mennesker. Noen av disse forestillingene kan bli sittende igjen lenge etter at situasjonen som skapte dem er borte.
Det som en gang var en måte å forstå seg selv eller beskytte seg på, kan senere bli en begrensning. Man møter nye situasjoner med gamle konklusjoner om egen verdi.
Når selvkritikken blir problemet
Mange forsøker å håndtere usikkerhet ved å presse seg selv hardere. Man tenker kanskje at man må bli flinkere, sterkere, mer produktiv eller mer vellykket. Problemet er at selvfølelsen sjelden blir varig bedre på den måten. Målet flytter seg ofte videre, og den indre kritikken finner nye områder å angripe.
For noen blir selvkritikken en slags drivkraft. Den kan bidra til at man presterer, tar ansvar og holder seg skjerpet. Men over tid kan prisen bli høy. Det kan bli vanskelig å hvile, vanskelig å kjenne seg fornøyd, og vanskelig å møte egne feil uten skam.
Et viktig mål i terapi er derfor ikke nødvendigvis å fjerne all usikkerhet. Målet kan heller være å utvikle et mer realistisk og vennlig forhold til seg selv. Å kunne se både styrker og svakheter uten at egen verdi står på spill.
Når kan det være nyttig å søke hjelp?
Det kan være nyttig å søke hjelp dersom lav selvfølelse over tid påvirker hvordan du har det med deg selv, hvilke valg du tar, eller hvordan du er i relasjon til andre.
Noen merker det gjennom vedvarende selvkritikk, skam eller en følelse av å aldri strekke til. Andre merker det ved at de tilpasser seg for mye, unngår situasjoner, strever med grenser, eller hele tiden prøver å bevise at de er gode nok.
Det er ikke nødvendig å ha det vanskelig hele tiden for å ha nytte av terapi. For mange handler det om at livet fungerer på utsiden, men at det koster mer enn andre ser.
Hvordan terapi kan hjelpe
Når selvfølelsen har vært preget av usikkerhet eller selvkritikk over lang tid, kan det være vanskelig å endre dette alene. Mange opplever at de forstår rasjonelt at de ikke er så dårlige som de føler seg, men at følelsen likevel blir værende.
I terapi kan vi utforske hvordan disse mønstrene har utviklet seg, hvilke erfaringer som ligger bak, og hvordan de påvirker livet i dag. Målet er ikke å skape et urealistisk positivt selvbilde, men å utvikle et mer nyansert og bærekraftig syn på seg selv.
Det kan handle om å forstå den indre kritikken bedre, legge merke til gamle mønstre, og gradvis øve på å møte seg selv med mer realisme og mindre hardhet.
For mange blir ikke den viktigste endringen å tenke mer positivt om seg selv. Den viktigste endringen kan være å slutte å være sin egen hardeste motstander.