Sosial angst

← Tilbake til tjenester

Når oppmerksomheten vender seg mot deg selv

Det er vanlig å bli nervøs i enkelte sosiale situasjoner. Mange kjenner på uro før en presentasjon, en første date eller et møte der mye står på spill. Ved sosial angst blir frykten for å bli vurdert, avvist eller oppfattet negativt mer gjennomgående. Situasjoner som for andre virker hverdagslige kan kreve mye forberedelse og energi.

Noen blir urolige når de skal snakke i grupper. Andre strever mest i uformelle samtaler, når de skal møte nye mennesker, spise foran andre eller si sin mening. Felles er ofte en sterk oppmerksomhet på hvordan man virker. Man følger med på stemmen, ansiktet, hendene, blikket og det man nettopp sa, samtidig som man prøver å få samtalen til å flyte.

Det kan skape en følelse av å være både deltaker og observatør på samme tid. Mens en del av deg forsøker å være til stede, vurderer en annen del hele tiden hvordan du fremstår.

Vanlige tegn på sosial angst

Sosial angst kan vise seg på mange måter. Noen får tydelige kroppslige reaksjoner som hjertebank, rødming, skjelving, svette eller tørr munn. Andre merker først og fremst tankene. De kan bli opptatt av å si noe dumt, virke kjedelige, få hjerneteppe eller bli avslørt som usikre.

For mange begynner belastningen før selve situasjonen. Man ser for seg alt som kan gå galt og prøver å forberede svar på forhånd. Etterpå kan man gå gjennom samtalen flere ganger og lete etter feil. Det kan ligne overtenking og grubling, men med særlig fokus på hvordan man ble oppfattet av andre.

Det er også vanlig å bruke små strategier for å føle seg tryggere. Man kan snakke lite, unngå øyekontakt, holde seg nær noen man kjenner, øve på setninger i hodet eller unngå å stille spørsmål som kan føre til mer oppmerksomhet. Slike strategier kan hjelpe der og da, men kan samtidig gjøre det vanskeligere å oppdage at situasjonen kanskje kunne gått bedre enn man fryktet.

Unngåelse kan gjøre livet mindre

Det mest synlige ved sosial angst er ofte det man lar være å gjøre. Man takker nei til arrangementer, utsetter telefonsamtaler, sier ikke det man egentlig mener eller lar andre ta ordet. På kort sikt kan det gi lettelse. På lengre sikt kan det gjøre terskelen høyere neste gang.

Noen organiserer livet slik at de kan fungere godt uten å bli for eksponert. De velger oppgaver de mestrer alene, unngår roller som krever synlighet eller holder en viss avstand i relasjoner. Utenfra kan det se ut som et preferansevalg. På innsiden kan det kjennes mer som at angsten har fått bestemme rammene.

Sosial angst kan også påvirke selvbildet. Når man stadig tolker uro som et tegn på at man ikke fungerer sosialt, kan det være lett å bli hard mot seg selv. Da kan det være relevant å se nærmere på selvkritikk og lav selvfølelse i tillegg til selve angsten.

Hvorfor blir sosial angst sittende fast?

Frykten ved sosial angst handler ofte om mer enn ubehaget i kroppen. Den handler om hva ubehaget betyr. Hvis jeg rødmer, vil de tro at jeg er usikker. Hvis jeg stopper opp, vil de merke at jeg ikke har noe å komme med. Hvis samtalen blir stille, er det fordi jeg ikke er interessant nok.

Når slike tolkninger oppleves sannsynlige, blir det naturlig å forsøke å beskytte seg. Problemet er at beskyttelsen kan hindre nye erfaringer. Hvis man alltid sier minst mulig, får man ikke testet om andre faktisk ville reagert negativt dersom man tok mer plass. Hvis man alltid forbereder alt på forhånd, blir det vanskelig å oppdage at man også kan håndtere det uforberedte.

Et annet mønster er at oppmerksomheten blir svært selvfokusert. Små kroppslige reaksjoner kan kjennes enorme fordi man følger så nøye med på dem. Da er det lett å overvurdere hvor synlige de er for andre.

Sosial angst og behandling

I terapi kan vi undersøke hvilke situasjoner som er vanskeligst, hva du forventer skal skje og hva du gjør for å unngå eller kontrollere ubehaget. Målet er ikke å bli et menneske som aldri kjenner nervøsitet. Målet er at frykten skal få mindre innflytelse over hva du gjør.

Arbeidet kan innebære å rette mer oppmerksomhet utover i situasjonen, utfordre automatiske tolkninger og gradvis gjøre mer av det man tidligere har unngått. Det kan også være nyttig å undersøke hva som skjer etter sosiale situasjoner. Mange bruker mye tid på å evaluere egen prestasjon uten å ha særlig tilgang til hvordan andre faktisk opplevde dem.

For noen er sosial angst ganske avgrenset. For andre henger den sammen med mer generell angst og uro, langvarig selvkritikk eller erfaringer som har gjort det vanskelig å føle seg trygg sammen med andre. Behandlingen bør derfor tilpasses mønsteret hos den enkelte.

Online behandling kan være et godt alternativ

Sosial angst er et tema som ofte egner seg for samtaler på video. For noen kan det være lettere å starte behandling hjemmefra, særlig dersom selve reisen til et kontor, venterommet eller møtet ansikt til ansikt oppleves som en ekstra terskel.

Samtidig bør ikke video bli enda en måte å unngå vanskelige situasjoner på. Dersom sosial angst behandles online, kan vi derfor fortsatt arbeide konkret med situasjonene du ønsker å mestre i hverdagen. Samtalene kan brukes til å planlegge hva du vil øve på, forstå hva som skjer når angsten kommer og evaluere erfaringene etterpå.

Jeg tilbyr online psykolog via videokonsultasjon for voksne i hele Norge. Om video eller fysisk oppmøte passer best, kan vurderes ut fra hva du strever med og hva som gjør det enklest å komme i gang.

Når kan det være lurt å søke hjelp?

Det finnes ingen bestemt grense for hvor sosialt urolig man må være før det er lov å be om hjelp. Et nyttig spørsmål er heller hvor mye angsten påvirker livet ditt. Dersom du ofte velger bort ting du egentlig ønsker, bruker mye energi på å forberede eller analysere sosiale situasjoner, eller føler at frykten for andres vurdering begrenser deg, kan det være verdt å gjøre noe med det.

For noen handler målet om å tørre å ta ordet på jobb. For andre handler det om vennskap, dating, studier eller det å kunne være mer seg selv sammen med andre. Endringen trenger ikke være å bli mer utadvendt. Den kan være å få større frihet til å velge, uten at angsten tar valget for deg.